En kunnskapsbasert kriminalpolitikk? Dialoger mellom strafferett og kriminologi

Hva skal vi med kunnskap om straff? I hvilken grad bidrar empirisk forskning med kunnskap som danner grunnlag for strafferetten og kriminalpolitikken?

Man ser inngangen til Professorboligen og parken og trærne i Universitetshagen.

Foto: UiO

Da Institutt for kriminologi og strafferett ble etablert for 70 år siden var forventningene at kriminologisk forskning skulle danne kunnskapsgrunnlaget for strafferetten og en rasjonell kriminalpolitikk.

Professor Johs. Andenæs, som var initiativtaker til opprettelsen, begrunnet blant annet forslaget slik: «Et institutt for kriminologi vil kunne få stor betydning for lovgivningsarbeidet på det kriminalpolitiske område. Det kan trygt sies at vårt lovgivningsarbeid på dette felt i for liten grad har bygget på empiriske undersøkelser, og derfor i større utstrekning enn nødvendig er blitt skritt ut i mørket.»

70 år senere er det grunn til å reflektere over denne begrunnelsen og i hvilken grad kriminologi har hatt den betydningen.

Allerede i 1987 skrev Nils Christie at kriminologien ikke hadde levd opp til forventningene om å være en hjelpevitenskap for strafferetten. I stedet hadde det skjedd et rollebytte: «Kriminologene er blitt verdiorientert, juristene tar seg av nytten».

Kriminologien var en pådriver bak «Nothing works»-paradigmet. Mye tyder på at vi nå er inne i en ny bølge med "What works", kjennetegnet av en tro på en kunnskapsbasert og evidensbasert politikk og praksis. Hva bygger denne troen på, og hva er kunnskapsgrunnlaget for kriminalpolitikk generelt og strafferett spesielt i dag? Er vi på vei ut av «mørket»?

Innledere

Påmelding

Arrangementet er fysisk, gratis og åpent for alle. På grunn av servering vil vi gjerne at dere melder dere på innen 10. juni. 

Meld deg på


Arrangementet inngår i markeringen av 70-årsjubileet til Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Instituttets forskere har i flere tiår deltatt i offentlig debatt om samfunnets utstøtingsmekanismer, kriminalitet, politi og straff, og mange har bidratt med kunnskap som har gjort en forskjell for utviklingen av det norske samfunnet. Vi bruker jubileet til å se bakover, gjøre opp status quo og se framover, og inviterer til ulike typer arrangementer som vi håper vil nå mange.


Publisert 4. apr. 2024 17:40 - Sist endret 16. apr. 2024 14:54