I 2014 ble 18 personer pågrepet og et større kriminelt nettverk ble avslørt da det ble gjennomført en razzia mot Lime-butikkene. Razziaen var et resultat av langvarig etterforskning fra flere etater og førte til at en rekke strafferettslige og administrative overtredelser ble avdekket.
Razziaen var utført av 280 tjenestemenn fra Politiet, Nav og Skatteetaten. Lime-butikkene viste seg å være drevet av et kriminelt nettverk som var knyttet til menneskesmugling, utnytting av ulovlig arbeidskraft, hvitvasking av penger, trygdesvindel, skattesvindel, brudd på utlendingsloven, brudd på arbeidsmiljøloven, identitetstyveri og kredittkortsvindel.
– Det uvanlige med denne saken var at etatene hadde samarbeidet tett. På den måten fikk de ulike statlige organene inngående informasjon om personene i Lime-butikkene. Det tverrfaglige samarbeidet var en klar årsak til at de kunne slå ned på ulike former for kriminelle handlinger.
Det forteller Annette Vestby som har skrevet doktorgrad om arbeidslivskriminalitet. Hun har sett på hva slags kriminalitet dette er og hvilke lovbrudd som følges opp.
Hun forteller at arbeidslivskriminalitet er mangslungent, og begrepet blir brukt om ulike former for utnyttelse av arbeidstakere, miljøkriminalitet og skatte- og avgiftsunndragelser.
– Det kan være ulike alvorlighetsgrader blant tilfellene. Det finnes eksempler på saker som handler om alt fra sosial dumping til menneskehandel, slik vi så i den mye omtalte Lime-saken, forteller Vestby.
Vestby forteller også at forskningen hennes viser at hvilken kriminell og uetisk handling man tar tak i, i stor grad er avhengig av hvilken etat som vurderer dette og hvilke virkemidler etaten har til rådighet.
Økt etterretning og samarbeid
Men hva er det egentlig du har forsket på?
Vestby forteller at det de siste ti årene har vært en forventning om at politiet jobber forebyggende og avvergende. Politiet skal være i forkant av kriminelle hendelser for å sikre et trygt samfunn. Det motsatte er å gjenopprette orden etter at noe uønsket allerede har funnet sted.
– Det har vært en dreining mot et mer framoverskuende og strategisk politi. Vi ser også økt bruk av etterretning og samarbeid med andre etater om informasjons- og sanksjonsmuligheter. Innen denne proaktive dreiningen blir politiets egne vurderinger om hvilke ressurser som bør brukes hvor, viktigere, forteller Vestby.
Vestby forklarer at måten politiet reagerer på henger sammen med hva politiet ser som mulig å gjennomføre. Et eksempel på dette er utnyttede arbeidstakere som kan være offer for menneskehandel. Politiet er klar over at dette eksisterer, men det er ressursmessig krevende straffebud å anvende.
– Politiet er helt avhengig av at ofrene er villige til å forklare seg og stå i løpet over tid. Ofte kan andre regler anvendes mot en virksomhet som utnytter arbeidere. Det finnes forvaltningsmessige regler og sanksjoner knyttet til skatter og avgifter. Det kan gi virksomheten en smekk eller til og med stanse virksomheten helt, forteller Vestby.
I avhandlingen viser Vestby hvordan etatene har ulike virkemidler til rådighet og at dette påvirker hva som faktisk straffeforfølges. Arbeidstilsynet kan kreve informasjon om arbeidsforhold og arbeidskontrakt, mens Skatteetaten har innsyn i likningspapirer. Etatene gjennomfører ulike kontroller og tilsyn. Det særegne med Lime-saken var at etatene gikk sammen om å undersøke forholdene og utførte en felles razzia mot butikkene.
Samtidig var det flere av personene Vestby snakket med som var bekymret for at arbeidstakere som faktisk blir utnyttet, blir misforstått som lovbrytere. Hvis resultatet av dette fører til at arbeidstakeren utvises fra landet, er det den enkelte arbeider som rammes, mye mer enn arbeidsgiveren.
– Posisjonen til utnyttede arbeidstakere er et godt eksempel på vurderinger som gjøres, forteller Vestby.
Praktiske kriminologier
Hva tilfører du forskningen med denne avhandlingen?
– For meg har det vært viktig å granske empirisk hvordan politiet både alene og sammen med andre relevante etater forstår sine omgivelser. Hvordan de gjør dette preges også av hvilke virkemidler de har til rådighet. Dette er noe for eksempel noe politiets etterretningsdoktrine ikke beskriver, noe jeg mener øker risikoen for at den proaktive innsatsen reproduserer det politiet allerede vet, det de allerede kan, og det som passer med de tilgjengelige virkemidlene, forteller Vestby.
Vestby viser hvordan samarbeid og etterretning på tvers av etatene bygger opp under bestemte handlingsorienterte forståelser av kriminalitet.
Tar politiet feil?
– Politiet tar ikke nødvendigvis feil. Jeg ser pragmatiske, problemløsende etater som utfører visse handlinger for å løse sine primæroppgaver. I avhandlingen kaller jeg disse «praktiske kriminologier». En slik tilnærming til kriminalitet står i et gjensidig forhold til kontrolletatenes behov for å gjøre problemene håndterbare. De må på et tidspunkt handle basert på de virkemidlene og den informasjonen de har, forteller Vestby.
– Jeg har vært interessert i å se hvilke forståelser som er med på å forme den innsatsen som gjøres, og som politiorganisasjonen ikke nødvendigvis reflekterer over selv. Derimot strekker politiet seg mot objektive og datadrevne beslutninger som ledd i å bli mer strategiske.
Politiet bruker både tradisjonell etterretningsanalyse og digitale varianter basert på maskinlæring fordi de ønsker å kunne ta datadrevne beslutninger. Disse beslutningene håper man at skal være objektive og fri for særinteresser eller politikk.
– Vi vet etter hvert ganske mye om hvordan politiets egen praksis preger datagrunnlaget som tas inn i disse analysene. Det har derfor vært spennende å studere arbeidslivskriminalitet som case, og se nærmere på de ulike fortellingene som er med på å gi lovbrudd, gjerningspersoner og ofre mening innenfor samfunnsoppdraget til etatene.
Vestby forteller at etterretningsmetoden til politiet er veldig objektivistisk orientert, men at virkeligheten er mer sammensatt. Mange politifolk er selvfølgelig godt klar over dette.
Avhandlingen bidrar til kritiske og dagsaktuelle diskusjoner om bruk av analyser som forsøker å forutsi fremtidig risiko innen offentlig sektor generelt, og justissektoren spesielt.
Se også:
Fakta:
Annette Vestby forsvarte sin doktorgradsavhandling Practical criminologies: sensemaking and proactive policing ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi 12. desember 2023.
Avhandlingen ser på arbeidslivskriminalitet og bruker det som en case for å studere hvordan konkrete teorier om hva kriminaliteten består i og hvordan den kan reageres på henger sammen med hvilke handlingsalternativer som eksisterer, og som politiet ser som gjennomførbare. Forskningen baserer seg på intervjuer med politiansatte, men også enkelte fra Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV. Hun har også gjennomført feltobservasjoner og sett på offentlige tilgjengelige dokumenter som strategier mot arbeidslivskriminalitet og trusselvurderinger.
Vestby er ansatt ved Statistisk sentralbyrå (SSB).